Dagbladet Magasinet
"SPOR"
SEX
Finn Skårderud
Dette er den triste fortellingen om sex som slår kjærligheten i hjel. Og som oppstår der hvor kjærligheten allerede er blitt slått i hjel.
BLANCHE er blitt tatt i løgn. Hun tilstår. Hun er ikke den jomfruelige og forfinete skikkelsen hun later som. Fritt etter min hukommelse: "Sex var det eneste jeg kunne fylle det tomme hullet i hjertet mitt med." Vi aner sex som fysikk, mani, som tømt; en regelrett utagering. Jeg har vært på teater. Kjersti Holmen er en storartet Blanche i Nationaltheaterets oppsetning av "Sporvogn til begjær".
Blanche satte meg på sex-sporet. Vel hjemme henter jeg frem bøkene til en annen forfatter. Temaet er det samme, bare voldsommere og mer overtydelig. Og så bestemte jeg meg for å skrive om ham, for å spre hans navn. Franskmannen Michel Houellebecq har lyktes med det som sikkert mange drømmer om: å bli både en skandale og en suksess, en fransk affære. Jeg finner ikke helt ut av Houellebecq. Og der ligger kanskje tiltrekningen. Han unndrar seg kategoriene. Hans bøker er så problematiske for meg, så fulle av motsetninger, både i form og innhold, at det i seg selv blir til en rik og tiltrekkende uro.
HOUELLEBECQ er en provokatør. Provokatører kjeder meg svært ofte. Men ikke denne gangen, fordi desperasjonen bak er så synlig. Han anklages for å være amoralsk, men den lengtende moralisten er veldig til stede. Det er en dum avsporing, riktig dum, når man blir mest opptatt av at han har krenket islam. Det kan være at den depressive forfatteren i selvdestruktivt lune ønsker seg en fatwa. Men det er ikke dette det handler om. Det handler ikke om forakt for islam især. Det handler om forakt helt generelt, forakt for det meste. Og den største forakten er selvforakten.
Det er også vås at han bryter seksuelle tabuer. De er allerede brutt. Hans sexscener er noen ganger suverene. Men andre ganger er de riktig så trege og flate. Han bryter derimot humanistiske tabuer. Hans hovedpersoner er dårlige mennesker. De har gitt opp alle ambisjoner om å være ordentlige. Og vi kan ta oss i å føle for dem.
Houellebecqs bøker handler om kjærlighetens død. Han gir oss et misantropisk portrett av det vestlige mennesket som har mistet evnen til å gi. Da er det mange som ikke får det de trenger. Som erstatning søkes sex, manisk sex. Når manglene er store, blir begjæret desto større. Og dette begjæret lar seg ikke mestre.
"UDVIDELSEN AV KAMPZONEN" (dansk utgave) er hans romandebut fra 1994. Jeg mener dette er den beste. Her er han stram, på Celines stilistiske nullpunkt. Houellebecq beundrer og kan sin Balzac, og i likhet med mesteren lykkes han med å innskrive noen samtidige sosiologiske fenomener.
Michel er en 30 år gammel it-konsulent. Han lever alene og skriver filosofiske dyrefabler i sin fritid. Han har ingen særlig omgang med andre. Sammen med den stygge og seksuelt utstøtte Raphaël blir han utplassert noen uker ute i provinsen. Her innser Michel hvordan penger og sex er to likeverdige økonomier som styrer vår verden. Den økonomiske liberalismen skaper skiller mellom fattige og rike. Helt tilsvarende bidrar vår tids seksuelle liberalisme til at alle må slåss for sin sex. Den seksuelle liberalismen utvider kampsonen til å gjelde alle aldre og samfunnsklasser. Noen vinner og har et allsidig og spennende seksualliv, andre er henvist til onani og ensomhet. Noen vinner på begge områder, mens andre taper på begge.
Frihet for Houellebecq er det samme som å lide.
"DE GRUNNLEGGENDE BESTANDDELER" utdyper kritikken. Den oppløste familien er tema, og hardest tas mødrene. Bruno og Michel er halvbrødre med knust følelsesliv. Moren var en narsissistisk selvrealiserende 68-hippie. Houellebecq skildrer hippiebevegelsen som egoistiske sexfikserte svin som legitimerte sin kåtskap med lavpannet østlig religiøst babbel.
Ungene ga de faen i. Houellebecq skriver selv fra en slik offerposisjon. Han er født på den franske øya Réunion utenfor Madagaskars kyst. Faren var fjellguide, moren lege. De var hippier. De var like lite opptatt av hverandre som de var av deres felles barn. Seks år gammel ble lille Michel skipet av gårde til bestemor i Paris. I dag vet han ikke hvor foreldrene bor - eller om de er i live.
Halvbrødrene Bruno og Michel reagerer på kjærlighetstraumet på forskjellige vis. For Bruno er det driften etter å knulle, knulle, knulle. Fritiden består av kjøpesex, ferdigmat og fjernsyn. Han er en rendyrket forbruker, en absolutt og ensom kjøper. Bruno er en taper og får ikke det han mest vil ha. Han ender på psykiatrisk sykehus. Der har også Houellebecq tilbrakt en del tid.
Michel velger askesen. Han er en aseksuell forsker, som på sci-fi-vis finner en genetisk kode som kan danne grunnlaget for et klonet individ. Han finner en måte å skape perfekte mennesker på uten seksuell aktivitet, og som kan frigjøres fra livets ydmykelser som hårtap, aldring, fedme og forskjellige størrelser på penis.
SEX SOM KONSUM er også tema i den nyeste romanen, "Plattform". Denne romanens Michel blir en entreprenør innen sexturisme. Det hele ser lovende ut inntil muslimske fundamentalister utfører et terrorangrep på et thailandsk sex-hotell og dreper 117 mennesker. Og de dreper Michels elskede kvinne. I hans bøker lever av og til kjærligheten mellom mann og kvinne, med god sex til. Men det blir kortvarig. De gode forholdene dør alltid.
For å skrive dette har jeg på nytt lest og bladd meg gjennom de tre romanene. Det er hardt og muntert, og svartsynet trekkes for langt. Men nå blir jeg for alvor slått av hvor sårt dette er; så rått, så skjørt, lidende og vanvittighet godhetslengtende. Så desperat på jakt etter kjærlighet. "I kjærlighetens fravær er intet hellig," skriver Michel Houellebecq.
OG SÅ HAR vi fått noe å tenke på. Hva er egentlig sex?
www.skarderud.no
FINN SKÅRDERUD er psykiater. Hans siste bøker er Uro (1998), Federico Fellini (1999) og Sterk/svak. Håndboken om spiseforstyrrelser (2000).
|
|
