Dagbladet Magasinet:
"SPOR"
03.11.2001
DEN STORE SÅRBARHETEN
Finn Skårderud
Er det på tide å forberede et lite farvel til underbevisstheten? Er den ikke et litt alderdommelig fenomen, nærmest litt slitt?
TWIN TOWERS, GØTEBORG. Å hevde noe slikt, at underbevisstheten er utdatert, er selvfølgelig en skamløst frekk idé. Men tanken har trengt seg på over lengre tid. Og så slo den til for fullt på et svensk hotell.
Noen få dager etter en viss dag i september satt jeg i toppen av ett av tårnene i Twin Towers. Disse ligger i Gøteborg. Hotell Gothia Towers har bevisst spilt opp til likheten med det amerikanske huset. I det andre tårnet satt en venn. Øystein Lønn er forfatter, en av de beste vi har. Vi var på jobb for den norske litteraturen. Vi var på oppdrag sammen for å presentere hans forfatterskap for et svensk publikum.
JEG HADDE EN LANG FORMIDDAG TIL Å FORBEREDE MEG. Lønn for svensker. På bordet i tårnrommet hadde jeg flere av bøkene. Og mens jeg satt der og bladde, fulgte mine egne spor av post-it lapper og understrekninger, beveget meg på kryss og tvers, da var det at jeg plutselig gjorde en radikal oppdagelse. At jeg ikke hadde sett det før! Oppdagelsen er helt sikkert ikke original, men nå var den min.
Den er omtrent slik:
I disse tekstene, særlig blant de aller nyeste av dem, finnes det ikke hemmeligheter.
Skikkelsene har ikke hemmeligheter for hverandre. De vet, og de vet nok. De kjenner hverandre. Og de kjenner seg selv. Her er flere som har gjennomskuet seg selv. Livsløgnen er et tilbakelagt stadium. Den tilhører Ibsen og Freud.
Men det hjelper ikke. De har kunnskap og selvinnsikt. Men de har ikke kontroll. Det er meget dramatisk.
TA FOR EKSEMPEL THRANE. Novellen "Thranes metode" er et erotisk møte. De er alene. De trekkes mot hverandre. Men de nøler. De vet hva som vil skje. De vil bli skuffet. De har blitt skuffet før. Det er ingen ting å avsløre. Det er åpent. Åpenheten ligger også i omgivelsene: De møtes i hvitheten i hans nyinnflyttede leilighet, "like intim som restauranten på en moderne flyplass." De nøler, men det skjer.
Av og til når jeg føler at noe er uten kontroll, og når jeg også vet noe om hvorfor det er ute av kontroll, liker jeg å si til meg selv at jeg føler meg litt Thrane. "Litt Thrane i dag." Det er nettopp denne følelsen av at det ikke er noe mystisk eller skjult som lager problemene. Det er ikke natten, men dagen. Det er det velkjente som er problemet.
Eller i den siste romanen "Ifølge Sofia" fra i høst: En gruppe mennesker er filtret inn i hverandre. De forstår hverandre. De er faktisk meget avanserte i sin forståelse. Og de kommuniserer. Det er en mobiltelefonroman. Men dette redder dem ikke fra trusselen om kaos. Et moderne liv er komplekst. De er ikke på høyde med denne kompleksiteten. Når kaos truer, må det skapes orden. De gjør det på forskjellig vis. Én jogger selv halvt i hjel. En annen forsvinner inn i ørkenen. En annen agerer ut i sex. Noe må man jo holde seg fast i. De er skjøre, så skjøre. De er oss.
HVA HAR DETTE MED UNDERBEVISSTHETEN Å GJØRE? Jeg har flere ganger vært på hjemmebesøk hos Freud, både i leiligheten i Berggasse 19 i Wien og i huset i Maresfields Gardens i London. Begge steder finnes det store samlinger antikke gjenstander. Men Freud var angivelig ikke opptatt av gjenstandenes artistiske kvaliteter. Han samlet fordi de var symboler på hans livsverk: Å grave frem. De fleste av Freuds antikviteter kom fra gravplasser, og på hans skrivebord var de hemmeligheter som var brakt frem i dagslyset.
Jeg blir aldri sikker på om underbevisstheten ble oppdaget eller oppfunnet. Det er åpenbart at det finnes mye psykisk liv hos oss som vi ikke har bevisst tilgang til. Selvfølgelig. Men underbevisstheten som begrep er historisk sterkt forbundet med en epoke, med hemmeligholdelsens kultur. Den er knyttet til tabuet, forbudet, fortielsen, falskspillet og wienerborgerens dobbeltliv. Underbevisstheten er ett navn på det mørke som ikke ble gitt navn. Da Freud begynte å sette navn, var det en revolusjonær handling i opplysningens tjeneste.
Ting forandrer seg. Har underbevisstheten, som begrep, gjort sin største jobb? Selvsagt juges og forties det fortsatt. Det vet vi plagsomt mye om fra kunnskapen om overgrep i familier. Men kulturen er ganske annerledes åpnere. Hemmeligheten er at vi ikke har så mange hemmeligheter. Når det i dag ivrig blir henvist til underbevisstheten, blir jeg usikker. Er det et nyttig språk? Problemet med det underbevisste er at det er underbevisst, det vil si vanskelig tilgjengelig. Hyppige henvisninger til noe som ikke er kjent, men "under", blir raskt mystifiserende? Underbevisstheten, dette dulgte såpekokeri, kan bli brukt som en joker som tar alle stikk. Fremmer eller hemmer det dialogen? Slipper man da å snakke om det man burde snakke om? Underbevisstheten kan bli en latskap? Eller en litt alderdommelig psykolekt?
Hva med "over"? Det overfladiske er dypt interessant. Det er selvfølgelig langt mer enn spor som leder til det egentlige som skjuler seg i den romantiske dybden. Og jeg er enda mer interessert i "mellom", i våre forhold. Det er mer enn nok problemer med det bevisste sjeleliv.
JEG SITTER I TWIN TOWERS OG BETRAKTER STABELEN AV BØKER. Og jeg tenker er at her er en fascinerende og skremmende presis samtidslitteratur. Den sier noe om den åpne kulturen som er rik og avansert, men også krevende og truende åpen. Den er fragmentert og løs i tegnene. Lønn er samtidslitteratur om vår åpne sårbarhet. Livet er åpent og kroppen er åpen. Det er om den lille sårbarheten, som enkeltindivid, i paret, familien og vennene. Men det er også den store sårbarheten. Våre tårn står, to andre har falt. I den siste romanen står det om hvor lite som skal til før én mann setter verden i brann. Åpenhetens kultur peker mot fraværet som følelse og erfaring. Det kan være fraværet av den andre, av oversikt og helhet, eller av kontroll.
Vi vet at vi vet. Vi vet hva vi mangler. Gjennom vinduet kunne jeg se på Liseberg forlystelsespark. Jeg følte meg litt Thrane.
FINN SKÅRDERUD er psykiater. Hans siste bøker er Uro (1998), Federico Fellini (1999) og Sterk/svak. Håndboken om spiseforstyrrelser (2000).
|
|
